Feir det som ikke feires

La oss feire barna som ser det vi ikke ser. Som hører lydene som er tause for oss. Som tar på det vi ikke vil ta på. Som sier ordene vi ikke våger å si.

Følg barnet som utforsker verden uten ben. Se verden gjennom øynene til barnet som ikke kan se. Snakk med barnet som ikke har noen stemme. Lær av barnet som ikke kan læres opp.

La oss følge barna som oppsøker regnet og stormene, stormene og bygene. Som finner glede i det knasende iskalde gresset og i haglskurene på hustakene.

La oss ikke føle oss selvbevisste overfor barna våre som foretrekker parkporten fremfor husken eller sklia. Som foretrekker dyreliv fremfor mennesker. Som velger å løpe, men ikke gå, som vil sprette, men ikke sitte.

Oppmuntre de som ikke bryr seg om leker, men som lager sin egen lek

Som elsker å velte frokostblandinger på gulvet, men som ikke vil spise dem fra en bolle.

La disse barna vise oss hvordan vi kan oppdage verden gjennom deres egne øyne og ikke gjennom filtrene vi har på oss. La dem lære oss at skjønnhet finnes i ilden i øynene våre, ikke i sminken som omgir dem.

Omfavn barnet som går i gummistøvler om sommeren og flip-flops i snøen. Som hører på julesanger i juli og som fortsatt tror på julenissens magi i en alder av 14 år.

La oss anerkjenne den læreren som måler et barns suksess i smilet, og som måler barnets styrke i ånden. La den læreren lære oss alle.

La oss ikke vike tilbake for barnet som tar for hardt tak, som kysser for vått, som snakker for høyt.

Gratuler barna som synger, men kanskje aldri snakker; som svømmer, men kanskje aldri går.

Måtte vi ta det rare ut av det rare. Gjøre det fremmede til akseptabelt. Forandre det merkelige til gåtefullt. Ta disse barna og hylle dem. Del dem med dagens barn som vil bli morgendagens voksne.

Feire det som ikke feires.