Hvorfor vi trenger Special Olympics

Å høre Special Olympics-utøvernes ed, som runger ut over en folkemengde fra en høyttaler, er en utrolig rørende opplevelse. Jeg får en klump i halsen hver gang jeg hører en utøver resitere de kraftfulle ordene under et arrangement.

"La meg vinne. Men hvis jeg ikke kan vinne, så la meg være modig i forsøket."

Det er virkelig en skjønnhet.

I år var det^andre året datteren min og jeg deltok på de lokale Special Olympic-lekene sammen med skolen hennes. Da jeg sto der en solfylt formiddag og beundret deltakerne, familiene og omsorgspersonene rundt meg, skjønte jeg hvorfor vi trenger disse fellesskapsarrangementene.

Spenning og inspirasjon fylte luften. I rullestolen og med kommunikasjonshjelpemiddelet sitt var jenta mi ikke et avvik. Hun var omgitt av likesinnede, og hun var omsluttet av kjærlighet. Nye venner presenterte seg begeistret for oss, og vi traff også på gamle venner. Frivillige så til oss og fikk oss til å føle oss velkomne.

Vi hørte hjemme der. Alle hørte hjemme der.

Datteren min hadde det kjempegøy, og lo med brisen i håret da jeg pushet henne i et kortdistanseløp. Hun fikk sitt helt eget blå bånd, og det var virkelig en stor seier for henne.

Vanligvis pleier solen og vinden å gi henne en angstfylt sanseoverbelastning. Men ikke denne dagen. Det var en monumental seier, for hun var rolig og fri og hadde det som bare det.

Mens vi satt på sidelinjen og klappet og heiet på ALLE utøverne, kjente jeg en overveldende følelse av takknemlighet. Mens jeg sugde til meg entusiasmen og besluttsomheten som omgav oss, innså jeg at det var slik verden burde se ut. Det var perfeksjon.

Denne banebrytende visjonen om inkludering og muligheter ble vekket til live i 1968 av avdøde Eunice Kennedy Shriver. Hun hadde en søster med utviklingshemming og var vitne til urettferdigheten i samfunnets behandling av funksjonshemmede på 1960-tallet, og hun startet en bevegelse for å snu opp ned på dette.

Hun hjalp verden med å se deres verdi.

Hun hjalp samfunnet med å anerkjenne talentene deres. Special Olympics ble opprettet for å gi dem, som min datter, en sjanse til å leke, konkurrere og bli inkludert. Det begynte med å legge vekt på alle unike EGENSKAPER.

Vi trenger desperat flere arrangementer som Special Olympics, der ingen tvinges til å sitte på sidelinjen og se på; et sted der alle kan delta. Alle har en sjanse. Det er avgjørende at personer med nedsatt funksjonsevne får alle muligheter til å skinne og være stolte av seg selv.

Hvis du aldri har deltatt på et Special Olympics-arrangement, vil jeg oppfordre deg til å dra dit. Du vil bli vitne til styrke og utholdenhet som du aldri har forestilt deg. Hjertet ditt vil bli forandret for alltid.