Tilgang til alle områder

I løpet av sommeren har Dude, Mr. V og jeg hatt det veldig, veldig travelt. Vi har besøkt venner, dratt på dagsturer og funnet nye steder å utforske - det har vært litt av en ferie til tross for at vi ikke har forlatt hjemmet! Noe vi var fast bestemt på å gjøre etter hvert som Dude ble eldre (og større og tyngre), var å finne nye aktiviteter vi kunne gjøre sammen som familie, og å finne nye steder vi kunne besøke.

Da han var baby, husker jeg fortsatt tydelig den snikende frykten som kom over meg da jeg tenkte på hvor vanskelig det ville bli å skifte ham etter hvert som han vokste fra å være en søt, liten baby til å bli en ung voksen som var like høy som meg, men helt ute av stand til å bære sin egen vekt.

I løpet av det siste tiåret har den fantastiske Changing Places-kampanjen sørget for at stadig flere steder begynner å få øynene opp for behovet for virkelig tilgjengelige toaletter. Noen er bedre enn andre - da vi nylig besøkte et velkjent kjøpesenter, fikk vi problemer med det tilgjengelige toalettet da heisen ikke var riktig innstilt, slik at gutten vår ikke kunne løftes ut av stolen sin, men slike problemer kan løses relativt enkelt. Det er et mye større problem å ikke ha heis i det hele tatt.

Det er imidlertid ikke bare toalettene som må være tilgjengelige.

Vi er så heldige at vi har en fantastisk veldedig organisasjon i nærheten av oss, som tilbyr tilgjengelig sykling, kajakkpadling og kanopadling på ulike steder. Så på en strålende solskinnsdag i august bestemte vi oss for å se hvordan det gikk med en sykkeltur med hele familien. Husk, kjære leser, at jeg ikke har syklet på rundt 10 år...

Det tok rundt tre minutter å feste Dudes rullestol foran på den spesialtilpassede sykkelen (kalt "velo"), og så la vi ut på en times sykling rundt en definert sykkelrute.

Mens Mr. V tok ansvaret for veloen, hadde jeg en vanlig sykkel og klarte på en eller annen måte å huske hvordan jeg skulle sykle ... til tross for at jeg satt bak de to, var det tydelig at Dude koste seg, for han skrek av glede når faren satte opp farten, eller ringte på bjellen for å advare en dueflokk om å flytte seg!

Jeg skal innrømme at en time kanskje var litt i lengste laget - men smilet i ansiktet til gutten min gjorde det mer enn verdt det. Neste stopp, kanopadling?!